lørdag 28. november 2009

Skugge over advendt....

Av og til blir bare livet snudd på hovudet.
Ingenting blir som ein hadde tenkt.
Det eg gleda meg til i går har ingen betydning i dag.


Tragedia har ramma ein familie i den vesle bygda vår. 
Foreldre og søsken har mista ein bror, ein son i ei bil-ulukka.
Ungdommane i bygda sørger.
Me foreldre sørger.

Eg kjenner også på redsla for å mista eigne barn.
Eg tenkjer på foreldra som har mista.
På det meiningslause......



Tankane går til familien i kveld. 



9 kommentarer:

Mia sa...

Usch, vad hemskt, så otroligt fort tillvaron kan snu sig på huvudet.. min äldsta krockade också igår morse, men denna gång gick det bra..det som skjedd i din lille byggd är det mest tragiska som bara inte får hända!..

Troen og Haapet sa...

Så trist! Forstår godt dine tanker ang dine egne barn.Kjenner godt til tankene, selv om min eldste datter er 13 år og ikke riktig enda har begynt å rase enda..men det kommer og jeg gruuuer meg!
Livet er skjørt! Det eneste man kan gjøre er å ta vare på hverandre!Si så ofte man kan: "Jeg er glad i deg", kose, klemme og vise at man bryr seg om sine nærmeste
Ønsker deg allikevel en så god adventshelg du kan ha;)
Klem

Ruths datter sa...

Ja det forstår jeg ble til ettertanke.Fatt mot og ta vare på det du har.Så får en sørge med de som har mistet.
Klem til deg

Cecilie sa...

Uff så trist. Ord blir fattige. Det er så leit og vondt å miste unge i bilulykker. Det samme rammet vår bygd for noen et par månder siden. Bare trist. Det preger bygda fremdeles.

Tenker på bygda deres og familien.

Klem til deg!

Laila -Karin sa...

Så trist . Det får oss til å tenke på hvor viktig det er å ta vare på øyeblikket , være flink med positive ord , la de man har rundt seg
vite at de betyr noe helt spesielt.
Stoor klem til deg

AnneH sa...

Ja, de over her har sagt det jeg også ville si. Sender en klem til deg!

Bestemor Drillo sa...

Nei ingen kjenner dag før solen går ned! Noe så trist, forstår så godt stemningen i bygda, vi har ingen å miste !Klem fra meg

Hanne sa...

Huff, så trist. Andres sorg og smerte kommer så nært når det skjer i sin egen bygd. Og jeg skjønner godt din redsel over egne barn, hvem har vel ikke følt på den.

Klem fra meg.

Som mine dager er sa...

Jeg forstår deg så godt. Når tragedien rammer så nært, blir man ekstra redd for å miste sine aller nærmeste. Verden er rå og brutal iblant, dessverre. Å vise medfølelse er en fin ting å gjøre, det er det beste du kan gjøre for dine sambygdinger.

Klem fra Marit