fredag 16. oktober 2009

Familiens midtpunkt.


Kven kan no detta vera ?

Snute, værhår og mjuke poter...
Sjølvsagt er det katten vår.

 Han er det sjølvsagte midtpunktet i familien.
Han har alltid hevda det sjølv.
No ser me at det er slik. 

Slik som katten alltid har sagt.
Han tek plass i sofa og stol, med den største sjølfølge.
Han er sjefen. Inne.


Ute .
Kven var det som skulle sitja der på eit sitteunderlag og nyta hausthagen ? 
Var det katten ? 
Ikkje i utgangspunket nei. 
Men han tar sin plass. 
Han er jo sjefen !

 
 Når mor har lagt sitt nyhekla teppe på golvet for å studera det litt, er det sjølvsagt for katten at det ligg der for at han skal tørka seg på det, der han kjem våt inn frå regnet.

Eller det nye teppet på golvet.
Sjølvsagt er det kjøpt inn for at han skal ha noko å kvessa klørne på !
Ja, kva ellers ? 


Er me ute er han gjerne der me er.
Sånn i nærheten.
Kom gjerne å ta meg, seier han.
Liker nemlig godt å springa frå oss.

Andre gonger vil han ha fred.

Ein gang fann han ut at dette skapet kunne han sova i. Smetter gjerne inn i diverse skap og hyller.
Vil ha fred til å sova då. 
Har hendt me ikkje har funne han sjølv om me veit han er inne! 


Ute vert han skarp i blikket.
Jaktinstinkt.
Ikkje musetrøbbel her lenger.
Insekt og fugler (dessverre) er like interessant. 
 
Han er høgt elska av oss alle.
Finn seg i kos og klapp, er avslappa og god kosepus.
Visste ikkje eg at katter var så kjekke dyr.

Diverre går eg no og kjenner på noko allergi.
Er så redd det skal vera katten. 

Med kosen kattehelsing frå Rampus og matmor.
GOD HELG !  

6 kommentarer:

Hanne sa...

Jeg har hatt et noe anstrengt forhold til katter i sommer, siden de graver opp blomsterbedene mine og bruker de som do. Og det kryr av katter i nabolaget. Jeg skal ikke gjengi hva jeg sier når jeg etter beste evne prøver å fjerne diverse avfallsprodukter fra bedene og sette på plass planter og dekke til hull. Pent er det ikke.

Men når det er sagt, så har vi jo katt på jobb. Og når jeg kommer på jobb om morgenen så hender det at han er i nærheten, og da kan han komme til meg og smyge seg mellom bena mine. Da "snakker" han med meg, og jeg stryker han og snakker tilbake. Jeg kommer til å savne han når han en gang er borte.

Bestemor Drillo sa...

For noen herlige kattebilder;) Katten gjør som han vil og selvsagter alle ting til for ham !
Det er det samme her med sjefen i huset, vår Drillo;) Gratulerer med datteren ! Ha en fin lørdag;))

GundaM sa...

For et herlig katteinnlegg da gitt!!!

Katter er til for å skjemmes bort og det ser det ut til at denne karen har greid å få til ;)

Kos dere videre og god helg! Mjau

ps Her ligger gamlekatten og kurer, den har en byll på foten stakkars. Håper det går seg til for veterinær er det værste som finnes iflg ham selv...

Edgar sa...

Det er en spesielt fin katt dere har. Og det første bildet var utrolig flott!
Hadde også en katt som skulle inn i klesskap for å sove - helst på øverste hylle :-)

Asbjørg sa...

Flott "sjef" dere har.Er vokst opp på landsbygda,og vi hadde alltid katt.Det er fine dyr.Men nå når vi bor i blokk i byen,egner det seg best med hund synes vi.

Berit sa...

Fin katt! Krysser fingre for at det ikke er katten du reagerer på. Og takk for hyggelig besøk på bloggen min!