søndag 30. januar 2011

Min interiørstil ?

Dette handler om å ha arva mange ting.
Så mange ting at det kjennest som det fyller opp heile huset.
Mange fine ting, veldig fine ting.Men er det min stil ? Min smak? 
Eit luksusproblem seier du kanskje.
Ja, for all del. For meg er det absolutt eit dilemma også.
Og det handler om fleire ting.

Det me har arva frå våre eldre slektninger tenker eg er ting som dei har spart for å klara å kjøpa i si tid. Det var ein gang ei prioritering dei gjorde. Som var viktig for dei. Det er vanskelig å ikkje ta vare på desse tinga i respekt for desse gamle. Som ikkje vaks opp i det bruk og kast samfunnet som me gjer. Men som verdsetta tinga sine som skatter.

Og så handler det sjølvsagt om miljøhensyn. Og moral.  Det å ikkje kasta fullt brukande ting på den stor avfallshaugen som alt er full  av produkt frå vårt bruk og kast samfunn. Bruktbutikken (eller garasjesalg ?) er jo sjølvsagt eit alternativ.

Mange av tinga har me lyst til å ha. Me ser på dei som skatter me og. Men korleis ta vare på alt utan at vårt eige hus vert eit museum ?


9 kommentarer:

igi sa...

Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver. Vi bor på en gård som var "ferdig møblert" da vi flyttet inn. Veldig mye som ikke er vår egen smak. Vi har tatt vare på det meste men alt er ikke fremme. Har egentlig ingen gode tips å gi men synes kombinasjonen av nye ting og gamle er fin. Klem fra Igi

Asbjørg sa...

Jeg har arvede ting fra min familie og fra mannens familie,noe er fremme både her hjemme og på hytta,og noe er gitt videre til barna,som heldigvis også ser verdien i å ta vare på gamle skatter.De gamle tingene har sjel,og en blanding av gammelt og nytt,syns jeg gir fine kontraster.Det er få ting jeg har hjerte til å kaste,skifter litt på hvilke ting som får stå framme!Duker som på det første bildet ditt,eelsker jeg.

Kort og Søm sa...

Kjemmer meg igjen her...
Jeg har vel bare noe av tingene fremme.
Man kan jo ikke spare på alt, vi har gitt bort ting til nadre som setter pris på det!
Klem :O)

Ramme Alvor sa...

Faktisk eit reelt dilemma. Ta vare på det meste, komande generasjonar kan ha anna smak.. og set fram det du likar sjølv...det ville eg ha gjort :)

Klem!

Hanne sa...

Du sier jammen noe der. Vi har en del gammelt vi også, men ikke akkurat mengder. Ikke mer enn at det meste får plass der vi ser det, og noe andre plasser. Nytt og gammelt kan fint plasseres sammen, men som du sier, man vil ikke bo i et museum heller. Å finne en mellomting blir vel løsningen for dere. men det er sikkert ikke lett.

Er man så heldig å ha et rom eller ei stua man ikke trenger, så kan man ha slikt der.

Mia sa...

Jeg synes du har funnet løsningen selv, det ser da ikke ut som museum men et varmt og hjertelig hjem fyllt av minner og skatter :)

Marie sa...

Det dilemmaet har eg også. Eg og søstrene mine delte etter mor i fjor. Ikkje alt er verd så mykje, men eg veit at mor hadde spart pengar for å kjøpe det og då blir det vanskeleg å kvitte seg med det. Likevel går der eindel til gjenbruk. Me har jo nok og vel så det, alle me arrvingane. Har valt med omhu :)

Fine ting du viser her da :)

Solveig sa...

Jeg kan bare føye meg til rekken som kjenner seg igjen her. Det kan bli for mange ting og tang, og det er slett ikke lett å kaste noe en har arvet. Men så skal en jo ha en hjem en kjenner seg igjen i og ikke minst får plass i;o)
Her hos meg blir ting oppbevart så lenge at jeg rekker å bli lei av å se på dem - da blir de gitt bort;o)))
Ønsker deg en flott helg, min venn.
Klem fra Solveig

Troen og Haapet sa...

KJenner meg også igjen
Syns du viste oss noen riktig "tidsriktige lekkerheter" jeg!Gjenbruk er tingen og man har vel bare fram det man liker aller best eller.....:)Det er personlig stil som gjelder og det får man ved å..ja: gjøre akkurat som deg!:)
Ønsker deg en fin tirsdag, Tullikmor:)
Mine planer for morgendagen er at jeg og en venninne skal til en kjent heeler..skummelt og facsinerende på samme tid!:)